tjen-folket.no har trykket ett innlegg fra Øystein Iversen med tittelen: “Svar til blogginnlegg mot Gonzalo“. Det siktes her til min artikkel: “Gonzalo og venstreavvik“
Det er en del faktiske feil i innlegget fra Øystein Iversen (ØI) som jeg vil påpeke, samt en del påstander og synspunkter jeg mener er feilaktige:
Påstand om rendyrking og puritanisme gir mer eller mindre samme klang som antikommunismen til utallige opportunister og andre som er mot kommunismen. Det er et angrep som ikke stemmer og er en gammel myte.
Denne argumentasjonen kan brukes mot all argumentasjon mot venstreavvik som er framført, herunder også av Lenin, Stalin og Mao. Dette er en argumentasjon som om venstreavvik ikke finnes, og følgelig vil alle påstander om dette være “antikommunisme”. I bestefall er dette retorikk, i verstefall skjønner ikke ØI at det finnes en grøft som heter venstreavvik siden han selv vandrer i den.
Vi kommunister snakker ikke om ideologisk “renhet”. Vår politiske linje kommer fra 200 års klassekamp. Utallige linjekamper har skilt rette linjer fra feilaktige linjer. Fra Lenins brudd med andre internasjonalen og mensjevikene, til Stalins kamp mot Trotskij, til Maos store polemikk mot Khrustsjov-revisjonismen. I alle disse tilfellene ble kommunister møtt med samme type anklager. Men å bekjempe revisjonisme og revisjonistiske feil er ikke “rendyrking” eller “puritanisme”, det er et spørsmål om å leve eller dø for den røde linja.
Å bekjempe revisjonisme er ikke det samme som puritanisme – der er vi enige, men når en ikke lengre nøyer seg med å bekjempe revisjonisme, men mekanisk og dogmatisk forholder seg til tekstene, så er et ikke lengre bekjempelse av revisjonisme, men ett utslag av venstreavvik som jeg mener også kan kalles puritanisme.
Forøvrig lurer jeg litt på hva ØI mener med “Maos store polemikk mot Khrustsjov-revisjonismen”? Er det Den store polemikken mellom KKP og SUKP han sikter til? I tilfellet var det flere bidragsytere enn Mao fra KKP sin side her.
Hvorfor skal vi avvise deres allmenngyldige bidrag til marxismen, med at de “ikke skrev for Kina” eller liknende?
Jeg har ikke skrevet at vi skal avvise de allmenngyldige bidragene. Dette blir å argumentere mot en stråmann.
Hva er den marxismen (eller maoismen) som skal anvendes? Hva er allmenngyldig? Kan ikke det som ble anvendt av historiens fremste kommunister, anvendes av noen som vil gjøre revolusjon i dag?
Det almengyldige må tillempes til de særegne forholda. Om en tar særegen tillemping som passer for ett sted til en tid, og mekanisk vil kopiere inn i en helt annen tid ett helt annet sted så vil det feile. Dette er noe av poenget i min artikkel som ØI skriver kritikk av.
Maoistene går ikke slik det påstås inn for å kun bygge organisasjon for profesjonelle militante. Kommunistene vil bygge partiet, folkehæren og enhetsfronten i konsentriske sirkler. Partiet er kjerna og består av de meste skolerte, erfarne og dedikerte. Og der man iverksetter Lenins linje om at de profesjonelle revolusjonære er ryggraden i partiet. Ikke hele partiet, men ryggraden i det.
Nei, jeg er enig i at “Maoistene” ikke går inn for å “kun bygge organisasjon for profesjonelle militante. Det virker som ØI her glemmer at jeg ikke polemiserer mot maoismen, men mot en helt konkret artikkel, og på dette spørsmålet mer konkret mot følgende:
Vi behöver inte fritids “kommunister” eller partier som inte är partier av militanter
http://kommunisten.nu/2018/03/10/en-klass-en-ideologi-ett-parti-en-revolution/
ØI skriver videre:
“MLMT” skriver som om selvoppofrelse og dedikasjon er noe dumt som folk ikke ønsker.
Det er feil – det gjør jeg slett ikke.
Dette relativt korte avsnittet fra Lenins bok fra 1903, rydder opp i misforståelsene som MLMT-bloggen sprer. Her kommer det klart og tydelig fram hva Lenin mener, og hva som er den rette måten å organisere partiet (den revolusjonære organisasjonen) på og hvordan dette ikke står i motsetning til en bred bevegelse, men tvert om er en forutsetning for å kunne skape en slik.
Hvilken “missforståelse” er det jeg sprer? Er det f.eks. den at partimodellen Lenin beskriver i “Hva må gjøres” ikke mekanisk kan kopieres inn i våre land i vår tid?
Jeg kritiserte følgende skrevet i “En klass – En ideologi – Ett parti – En revolution” for å skape ett klima hvor det blir umulig med åpne diskusjoner:
De som babblar om “för mycket Peru”, “för mycket om andra länder och för lite om Tyskland” och till och med försöker använda Liebknechts revolutionära defeatistiska slagord “Huvudfienden är på hemmaplan” för att egentligen negliera den proletära internationalismen är exakt detta, demagoger, och som sådana är de ” arbetarklassens värsta fiender” och det är alla kamraters plikt att bekämpa sådana brottslingar.
Dette forsvarer ØI med:
…denne typen angrep på proletarisk internasjonalisme har en funksjon. Den handler om å fjerne den kommunistiske bevegelsen fra sin mest fremskredne ledelse internasjonalt.
Jeg syns dette i grunn er ganske hårreisende. I bestefall har ikke ØI lest eller forstått hva vår tyske puritanske kammerat faktisk skriver. Om en fokuserer for mye på utlandet, til fortrengsel for agitasjon som angår det landet en lever i, så vil en bli uinteressant for de aller fleste som sliter for å får endene til å møtes i den virkeligheten de lever i. Resultatet vil bli at organisasjonen skrumper inn til en liten sekt. Antagelig var det mao. en velbegrunnet kritikk mot en i realiteten likvidasjonistisk linje som den tyske forfatter beskriver som “arbetarklassens värsta fiender”. Dvs. uforsonlig personangrep på personer som framfører en helt betimelig kritikk.
ØI skrivere videre:
Revisjonistene og kapitalistene ville ikke at vi skulle søke oss til Lenin, de ville ikke vi skulle søke oss til Mao og nå vil de holde oss vekk fra Gonzalo, eller degradere han til “en av mange” revolusjonære ledere. Dette er fordi de ikke ville ha et ekte kommunistisk parti, et militarisert maoistparti for folkekrigen.
Med dette så beskriver i realiteten ØI de fleste som driver med folkekrig for kommunisme på Filipinene og i India for å være revisjonister, siden de fleste der betrakter Gonzalo som “en av mange revolusjonære ledere”. Den rette lære er med andre ord en veldig smal sti. Det er ikke mange avvikene som skal til før en blir stemplet som revisjonist og dermed løpegutt for kapitalistene.
Jeg har ingen ønsker om å holde folk borte fra å studere Gonzalo. Tvertimot – Gonzalo har skrevet mye fornuftig og bør studeres. Men ikke ukritisk. Ikke alt han skriver er bra (se f.eks. min artikkel om “Great Leader or Collective leadership?”).
Vi kan ikke overlate de ideologiske diskusjonene til en eller flere store ledere. Vi må ikke innbille oss at vi er ufeilbarlige. Vi vil alle gjøre feil. Om det var slik at vi måtte ha perfekt teori, og være perfekte kadre for at revolusjonen skulle lykkes, så hadde det aldri vært noen revolusjoner. Feilaktige ideer blir rettet gjennom diskusjon og praktiske erfaringer. Mao skrev at motsigelser er bra, for det er dette som fører utviklingen framover. Puritanistene er i ord enig i dette, men i praksis så stempler de alle som ikke er 100% enige med dem selv som revisjonister og skaper dermed ett klima hvor motsigelsene blir uforsonlige, og hvor en ikke kan diskutere seg fram til høyere enhet.
MLM thoughts 