tjen-folket.no har lagt ut en kritikk av min artikkel “Gonzalo og venstreavvik” av Rangnar V. Røed (RVR). Det er behov for noen oppklaringer i den forbindelse.
This article has an English version
RVR skriver:
Videre er jeg uenig i uttrykket “tilpasse marxismen” for å beskrive hvordan klassikerne anvendte proletariatets ideologi i sine land. Slik jeg ser det består marxismen av allmenngyldige lover. For eksempel loven om merverdien, som Marx påviste. Kan eller må loven om merverdien tilpasses til et bestemt land? Eller loven om klassekampen som hoveddrivkraft for utvikling av samfunn? Eller inndeling av samfunnet i basis og overbygning?
Marxismen er en vitenskap for handling. Den består av allmenngyldige lover, men også særegne teorier for anvendelse og tilpassing av de allmenngyldige lovene til den konkrete virkeligheten.
Dette gjelder også merverdiloven. Den allmenngyldige loven om merverdi sier kort (og litt forenklet) at arbeiderne jobber gratis for kapitalisten noen timer hver arbeidsdag i snitt. Kapitalisten betaler arbeiderne lønn. Arbeiderne skaper verdier gjennom sitt arbeid. En del av dette verdiskapende arbeid går med til å dekke lønnen til arbeiderne, men arbeiderne jobber flere timer etter dette. Dette ekstra gratisarbeidet er det arbeidet som skaper merverdi.
Dette er altså den allmenne loven. Utfra denne allmenne loven kan vi lage tilpassede særegne teorier for å forstå hvordan denne loven virker konkret i ett konkret land, eller i en konkret bedrift. Hvor mye merverdi skapes i Norge f.eks? Dette spørsmålet kan kun besvares ved konkrete undersøkelser av den konkrete virkeligheten i Norge, og ved bruk av den allmenne loven på denne konkrete virkeligheten.
De allmenne lovene i marxismen får kun verdi når de brukes til å skape særegne teorier for den konkrete virkeligheten, som igjen fører til endringer i praksis. Teoriene er altså ett middel og ikke et mål. Om våre teorier er rett eller feil finner vi utfra praktiske erfaringer.
I norsk oversettelse av Mao, så brukes begrepet “tillempe”. Dette er synonymt med mitt begrep “tilpasse”. Mao skriver om dette:
Mange kamerater synes å studere marxismen-leninismen ikke for å møte de behov den revolusjonære praksis reiser, men bare for studienes egen skyld. Følgelig kan de, til tross for at de leser, ikke fordøye det de har lest. De kan bare ramse opp diverse sitater fra Marx, Engels, Lenin og Stalin på en ensidig måte, men de er ute av stand til å tillempe Marx, Engels, Lenins og Stalins standpunkt, syn og metode på det konkrete studiet av Kinas nåværende forhold og historie, eller til konkret å analysere og løse den kinesiske revolusjonens problemer. En slik innstilling til marxismen-leninismen gjør mye skade, særlig blant mellomliggende og høyere kadrer.
Mao: https://tjen-folket.no/Sentralt/view/10924
Jeg er enig med Mao i at vi her ser en alvorlig feil i de tankene som RVR her legger for dagen. Slik tenking gjør som Mao skriver mye skade, noe som er mitt mest vesentlige poeng i den artikkelen RVR her argumenterer imot.
Den marxistiske filosofien hevder at det viktigste problemet ikke ligger i å forstå lovene for den objektive verden slik at en blir i stand til å forklare den, men i å bruke kunnskapene om disse lovene aktivt for å forandre verden
Mao: https://tjen-folket.no/Sentralt/view/10178
RVR skriver videre:
Men marxismen var ikke marxismen, om den besto av lover og oppdagelser som hele tiden må revurderes og tilpasses.
Marxismen er teorier om virkeligheten. Den er ikke ett statisk sett av uforanderlige lover – ett slikt syn er ett mekanisk syn. Det finnes lover for utvikling av f.eks. kapitalismen, og marxismen vil beskrive disse lovene. Men marxismen er en teori skrevet av mennesker, og er derfor ikke uten feil og mangler. Store deler av Marxismen har bevist sin gyldighet i praksis, mens andre deler er bevist kun under gitte forhold og må derfor tilpasses den konkrete virkeligheten vi lever i. Marxismen må derfor hele tiden “revurderes og tillempes/tilpasses” ettersom vi får nye praktiske erfaringer og i tråd med den konkrete virkeligheten den anvendes på. Mao skriver:
Kunnskapene om verdens lover må tilbakeføres til praksisen for å forandre verden. De må brukes på ny i praksisen i produksjonen, den revolusjonære klassekampen og den revolusjonære nasjonale kampen og i praksisen i vitenskapelige eksperimenter. Dette er prosessen med å prøve og utvikle teorien, fortsettelsen av hele erkjennelsesprosessen. Problemet om teorien svarer til den objektive virkeligheten er ikke, og kan ikke bli, løst fullt ut i kunnskapsbevegelsen fra det sansemessige til det rasjonelle, som er nevnt ovafor. Den eneste måten å løse dette problemet fullstendig på, er å føre rasjonell kunnskap tilbake til samfunnsmessig praksis, omsette teorien i praksis, og se om den kan føre til de måla en har satt seg.
Mao: https://tjen-folket.no/Sentralt/view/10178
Det er nettopp denne vurderingen av teorien opp mot målene som dogmatikere og puritanister hopper over. Følgen av dette er at de ikke lærer av sine feil, men fortsetter i stedet å gjøre feil. Hva er målet for kommunistene i Norge i dag? Er ikke det første delmålet å bygge ett sterkt kommunistisk parti? Hvordan går dette arbeidet? Blir en større å sterkere, eller færre og svakere? Slike spørsmål må en stille seg. Om en har tilbakegang må en finne årsaken og endre på praksis. Teori er en veiledning til praksis, så utledet av dette må da også evt. teori som står i veien for korrekt praksis også rettes.
RVR skriver videre:
Å tilpasse marxismen er i sitt vesen å revidere den, og det er et kjennetegn på opportunismen at den vil tilpasse seg til de rådende forholdene og til hva andre folk mener, framfor å forsøke å endre disse forholdene og folka.
Dette er en dogmatisk måte å forholde seg til marxismen på, som vi har sett har Mao kritisert dette bla. i artikkelen “Om praksis” og “Forbedre våre studier“. En hver revidering av marxismen er ikke nødvendigvis revisjonisme. Revisjonisme blir det først når en fjerner det revolusjonære fra marxismen. Når f.eks. Mao og KKP tilpasset marxismen ved å ha fokus på fattigbønder og på omringing av byene, så var dette i praksis en revidering av den marxistiske teorien som tar utgangspunkt i arbeiderklassen i byene. Dette var en tilpassing og videreutvikling av marxismen som gjorde den mer sann og er dermed ikke revisjonisme. Maos bidrag på dette området er bevist sann gjennom praksis. Men alle teoriene Mao skrev som er bevist sann for Kina er ikke dermed sanne for Norge i dag. Her må vi igjen tilpasse/tillempe disse bidragene på vår virkelighet.
RVR stiller følgende spørsmål:
Om Marx sin genialitet var hans anvendelse av teorien på 1800-tallets Vest-Europa, har ikke da alle sosialdemokrater og revisjonister rett hvis de sier han er utdatert?
Jeg har ikke sagt, og mener heller ikke det som sitatet over antyder. Jeg ser at jeg skrev i min artikkel “det mest geniale med Lenin og Mao var deres evne til å anvende og tilpasse marxismen til den virkeligheten de levde under.” Her burde jeg har skrevet “noe av det meste geniale”. Det er vanskelig å rangere mellom allmenne tekster og tekster for den konkrete virkeligheten. Det er dessuten også slik at noen av tekstene skrevet for den konkrete virkeligheten spiller tilbake på og endrer marxismens allmenne teorier.
RVR skriver videre:
Forfatteren mener jo at den maoistiske tesen om å leve med, arbeide med og kjempe med massene, ikke gjelder for kommunister i imperialistiske land.
Dette stemmer ikke. Antagelig har RVR missforstått hvilke del av ett sitat jeg argumenterte imot. Den delen jeg argumenterte mot var følgende: “Kommunister borde ha en personlig produktion i den sektorn där de måste utveckla sina respektive massarbeten.”
Kommunister bør nemlig ikke ta utgangspunkt i en utopi, men den faktiske virkeligheten de lever i, og de må kritisk vurdere om de får resultater av det arbeidet de gjør. Jeg er enig med Lenin når han i “Hva må gjøres” skriver:
Men derav følger at det kreves en komité av yrkes revolusjonære , likegyldig om det er en student eller en arbeider som evner å utdanne seg til yrkesrevolusjonær.
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/10196
Massearbeid er ett middel på veien mot revolusjonen. Helt avgjørende for dette er det at en evner å bygge et sterkt kommunistparti. Om en ikke evner å rekruttere til partiet eller den partibyggende organisasjonen gjennom sitt massearbeid, så må en endre sin praksis. Organisasjoner styrt av puritanister og dogmatikere dør ut siden de ikke forstår at dette er viktig.
Evner en å bygge kommunisparti gjennom massearbeid på arbeidsplassene, så er det utmerka, men dette er ikke tilfellet i Norge idag. En kan da ikke tviholde på en veldig revolusjonær og venstristisk teori, når en ser at den i praksis ikke fungerer – da er det teorien som må endres.
MLM thoughts 