Stalin:
August 1930:
du snakker om din ‘hengivenhet’ til meg. Kanskje dette er et uttrykk som kom ut ved et uhell. Kanskje … Men hvis det ikke er en tilfeldig frase, vil jeg råde deg til å forkaste prinsippet om hengivenhet til personer. Det er ikke den bolsjevikiske måten. Vær viet arbeiderklassen, dens parti, dens stat. Det er en fin og nyttig ting. Men ikke forveksle det med hengivenhet for personer, denne forfengelige og unyttige gimmik av svaksinnede intellektuelle
Stalin, her fra Grover Furr: “Khrushchev lied” s. 219 (min oversettelse)
Februar 1938:
Jeg er absolutt mot publikasjonen av ‘Historier om barndommen til Stalin’. ” Boken bugner av en masse omtrentligheter av faktum, av endringer, av overdrivelser og av ufortjent ros … “Men … det viktige ligger i det faktum at boken har en tendens til å plante i hodet til sovjetiske barn (og mennesker generelt) personlighetskulten til ledere, til ufeilbarlige helter. Dette er farlig og skadelig. Teorien av ‘helter’ og ‘mengden’. er ikke en bolsjevikisk, men en sosialrevolusjonær teori … Jeg foreslår at vi brenner denne boken.
ibid, s. 221 (min oversettelse)
Mao:
Personkulten er en råtten overføring fra menneskehetens lange historie. Personkulten er forankret ikke bare i de utnyttende klassene, men også hos de små produsentene. Som kjent er patriarkisme et produkt av småprodusentøkonomi …
Mao: https://www.marxists.org/reference/archive/mao/selected-works/volume-7/mswv7_467.htm (min oversettelse)
I kommunistisk teori er kommunistpartiet en skole for å utdanne ledere for arbeiderklassen (jfr. Stalin). Når en vet at det i marxismen er slik at partiets oppgave er å lede arbeiderklassen i revolusjon, så sier det seg selv at partiet må bestå av ledere. I denne teksten vil jeg bruke begrepet “fører” om det som Gonzalo kaller “Jefatura” – og som engelsk er blitt oversatt som “Great Leader”. I partiet skal alle være ledere, men akkurat som det bare kan være en fører av ett kjøretøy, så kan det bare være en fører av en organisasjon. Jeg mener derfor at en god norsk oversettelse av “Jefatura” er begrepet “fører”.
Tjen Folket – kommunistisk forbund endret i 2018 politisk linje i det de selv omtaler som en “kulturrevolusjon”. I dekke av en kritikk som skulle rette opp feil gjort i frontarbeidet i SOS Rasisme, ble det vedtatt en helt ny politisk linje etter en dogmatisk etterlevelse av Gonzalo og hans teorier. Dette er høyest problematisk fordi selv om det er mye nyttig lærdom fra det mislykkede revolusjonsforsøket i Peru, så er det mange deterministiske og dogmatiske feil i teoriene fra Gonzalo. En av disse er teorien om at partiet må ha én stor fører (Jefatura).
Når en ser på propaganda, og andre tekster og teorier fra Peru så er det helt klart at denne teorien i praksis dreier seg om førerdyrkelse.
Vi ser også klare tendenser på det samme når vi ser på de organisasjonene idag som framholder Gonzalo som en stor læremester (slik som Tjen Folket):
Formann Gonzalos tale skinner gjenstridig for hele verden som et allmektig kampvåpen.
…
Gonzalos universelt gyldige bidrag, dermed bidrar man til forsvaret av formann Gonzalos liv og helse, uatskillelig knytta til kampanjen for maoismen, som del av og i tjeneste for den proletariske verdensrevolusjonen
https://tjen-folket.no/index.php/2020/09/27/internasjonal-fellesuttalelse-laer-av-formann-gonzalo/
Gjentatte ganger på TFM kan vi lese påstanden om at Gonzalo er den største levende maoist, til tross for at vi ikke har noen kilder siden han ble puttet i fengsel for 30 år siden på at han i det hele tatt fortsatt er maoist. Om en skulle mene (noe jeg personlig mener slett ikke er tilfellet) at han var den største maoist på det tidspunktet han ble puttet i fengsel. Hvordan kan en vite at han fortsatt er en like briljant maoist også nå etter 30 år isolert i ett fengsel? Dette standpunktet er åpenbart ikke ett kunnskapsbasert standpunkt, men ett standpunkt som kun kan begrunnes på samme måte som påstandene om at Jesus sto opp fra de døde. Vi ser her ett tegn på at mye av tenkingen til dagens Gonzalo tilhengere (som TF) har mer til felles med religion enn vitenskap. Det samme gjelder den metafysiske beskrivelsen av Gonzalo sin tale som “et allmektig kampvåpen”. Hvordan blir synet på den fysiske verden, når en tror en tale – en idé er allmektig? Det er jo litt merkelig at Gonzalo nå i 30 år har vært isolert i ett fengsel og at revolusjonen i kjølvannet av dette døde hen, om han allerede hadde skrevet en allmektig tale. Hvorfor har en ikke med talen knust den reaksjonære staten og frigjort Gonzalo fra fengselet om den var allmektig?
Det var Formand Gonzalo, den største nulevende marxist-leninist-maoist på Jordens overflade
https://tjen-folket.no/index.php/2020/05/07/viktig-dokument-om-gonzalos-tenkning-og-revolusjonen-i-peru/
Når Tjen Folket Media (TFM) skal oppsummere NKPs historie, så blir det gjort ett stort poeng ut av at NKP ikke hadde noen leder som i følge TFM tilfredsstiller deres krav om å være en stor fører.
Mangelen på godt lederskap viser ikke bare en svakhet ved partiet, men også en svakhet ved selve forståelsen av behovet for å fostre ledere og særlig en leder av lederne.
https://tjen-folket.no/index.php/2019/02/02/det-er-ingen-sak-a-fa-partiet-lite/#Problemet_med_manglende_lederskap_og_fravaeret_av_fremstaende_leder
Og ikke minst, partiet manglet én ubestridt leder.
ibid
Når fostringen av en fører blir sett på som viktigere enn fostringen av hele partiet som ett parti av ledere, så får det også praktiske konsekvenser. Hvem skal utfordres til å holde innledninger på partiarrangementer f.eks.? Om det viktigste er å fostre én fører, så blir det naturlig at alle innledninger holdes av hen slik at hen får mer erfaring og blir bedre fører. Skolering av føreren vil med andre ord gå på bekostning av skolering av andre ledere.
Tjen Folket mener også at ledere smis i tolinjekamp. Det er grunn til å frykte at TF mener det er avgjørende at føreren er på den vinnende siden i disse kampen, men hva da om om føreren var på feil side? Hva om hen hadde feil linje, vil det da være mulig for føreren å endre oppfatning uten at det går på bekostning av førerens status? Hvordan går det med dem som mener føreren tar feil? Hvordan blir klimaet for kritisk diskusjon og linjekamp, om føreren skal smis i linjekampen?
Marx sa at vi skal være kritiske til alt, også egne meninger. Min mening er at førerdyrkelse står i motstrid til kritisk tenking. Og spesielt slik teorien om dette blir framstilt fra Gonzalo (se mer om dette i annen artikkel). Uten ett sunt klima for kritikk og diskusjon, kan ikke feil rettes og linjen korrigeres. I det hele tatt har en med å innføre førerprinsippet i organisasjonen allerede staket ut en feilaktig linje.
MLM thoughts 